En uke har gått utrolig fort...

(Camilla og meg med tøffe gutter på CJP)

No har eg vært i Ventanilla og Tierra de ninos i litt mer enn en uke og eg kan begynne å skimte hvordan hverdagen min vil se ut de neste 6 månedene. Førsteintrykket er veldig positivt! De driver mange forskjellige prosjekter som favner store deler av samfunnet. Eg har satt opp timeplanen min og er klar for å jobbe no. Håper kommunikasjonen snart skal gå litt lettere, nye språk er dessverre ikke helt min ting. Men eg lytter og later som eg forstår litt mer enn eg gjør. Peruanere flest er glad i å snakke så det er ikke alltid eg trenger å si så mye. Men om noen har en trylleformel for å lære nye språk tar eg gjerne imot!

Rommet begynner å ta form, bilder er kommet opp på veggen, vi har vårt eget walk in –closet (uten plass til klærne, vel og merke) og sengen begynner å bli min egen. Fattigdomsbekjempersauen er på plass i sengen og passer på meg. Om morgningen når de andre kommer til kontoret i sitter Camilla og meg og spiser siste rest av frokosten. Utrolig praktisk å bo på kontoret, enklere kunne vi vel ikke hatt det. Vi blir passet på og trenger strengt tatt ikke gå lenger enn til markedet 50meter fra døren. Men det blir noen oppdagelsesturer i nærområdet, men har til nå ikke funnet så mye interessant. Høres kanskje litt deprimerende ut å bo på kontoret der en jobber, men foreløpig går det veldig fint.



Mange hjemme spør meg hva det er eg egentlig gjør her nede. For å være helt ærlig er eg ikke kommet helt i gang enda. For øyeblikket vet eg hvor og med hvem eg skal jobbe, men ikke helt hva eg kan bidra med. Prosjektene til Tierra de Ninos er gode og det er ikke lett å se hva lille meg kan hjelpe til med. Kan kort si litt om hver av de forskjellige tingene eg skal bedrive tiden med:


Skal hjelpe til i en barnehage to formiddager hver uke, spesielt med formingsaktiviteter. Her trengs det virkelig bare noen ekstra hender til barna. Ca. 30 barn på en barnehagetante i et rom. Ungene er fattige, glade, noen mishandlede, energiske, understimulerte, kreative og har et ekstremt behov for at noen ser de.



Eg skal være med å besøke familier, mødre, i Pachacutec. De jobber med å informere om hvordan innrede huset sitt slik at helse og hygiene blir bedre. Klarer familiene å forandre måten de lever på hjelper Tierra de Niños med forbedring av huset, som å gi vegger til et toalett. Veldig sterkt å komme inn i husene til folk og høre historiene og se forholdene de lever under. Gamle syke damer, enslige mødre, en storesøster på 12 som passer fire yngre søsken, familier med ni barn, møter på utrolig mye forskjellig. Føler meg utrolig dum og utilpass når eg går inn i husene til folk, men lærer mye om hvordan en vanlig familie her lever. Ser at mange av husene har blitt forandret og noen gamle uvaner er borte. Damene kan fortelle om at det er lettere og at de ikke er så deprimerte lenger. Enkle knep som gjør at de føler de lever med litt mer verdighet, på tross av at de er fattige.

Skal være på en barneskole en formiddag hver uke. Her skal eg være med i en spansktime eller to. Læreren og barna skal lære meg språket. Dette er for å motivere barna til å lære å lese og skrive. Vi tror det kan bedre selvtilliten og motivere ungene ved at det får lære oss noe. Barn har ofte lite de skulle sagt her, så at vi som voksne og hvit kommer ned på deres nivå vil forhåpentligvis være bra for både de og oss.


Chocopacha, er en liten sjokoladebedrift på en av skolene i området. Her er det en gjeng med ungdommer som lager og selger sjokolade. De lærer om det å starte egen bedrift og hvordan markedsføre arbeidet sitt. Her skal vi være en ettermiddag i uken. Vi skal lage sjokolade og kanskje lære de noen nye oppskrifter som er enkelt å lage. Så om noen har oppskrifter snop blir eg veldig takknemmelig om du gir meg en lyd!


Men det meste av tiden min skal eg bruke på Casa Juvenil Pachacutec, CJP. Her jobber eg med den kule fyren Jose, som er skuespiller og full i energi og kjærlighet for barna. Her er det alltid fest, stylter, sjonglering, teater, musikk, dans eller kino. Ungene er talentfulle og herlige, følte meg velkommen fra første minutt. Ungene får virkelig troen på seg selv, brukt talentene sine, slipper å gå på gaten og opplever et godt fellesskap. Kommer nok til å nevne disse flotte ungene mange ganger :)

Lekepause i parken med barnehageungene

Musikalske og tøffe ungerFotball med en smeltet flaske