I Ventanilla

No sitter eg i den nye sengen min, på det nye rommet mitt i det nordlige Lima. Det er i denne bydelen eg skal bo og jobbe de neste seks månedene. Etter en liten forandring i det eg trodde skulle bli min nye boplass, bor eg no på kontoret til Tierra de Niños. Her har vi fått vårt eget rom med køyeseng og et bor. Snart kommer bildene opp på veggen og kanskje et stearinlys på bordet?

Førsteinntrykket er godt! Tror virkelig eg vil bli glad i dette stedet. Har bare hatt en arbeidsdag, men kolegaene mine, ungene i ungdomsprosjektet, bydelen, ja hele atmosfæren er lett å bli glad i. Gleder meg til å bli en del av dette, lære nye navn og ord, bli kjent med menneskene og berike megselv.

Fattigdommen her er veldig synlig, mye mer en det eg har sett før her i Lima. Kjenner på de negative tankene som av og til farer gjennom hodet; vi kan aldri utrydde fattidom, det blir nok bare verre og verre, hva hjelper det egentlig at dette barnet har det bra når det er så mange andre som ikke har det bra? Men nei, det hjelper, det er mulig! Det står og faller bare på vilje. Vilje til å gidde å hjelpe eller gjøre en forskjell.

Eg har en veldig smart venn, Roger, som skriver en god blogg. Les dette innlegget! Eg kan ikke få sagt det så bra som han.

http://rdrange.blogspot.com/2009/10/det-glymde-kontinentet.html

Eg er nok ikke den som skal inn i politikken, men likevel kan eg bety en forskjell. Vi kan alle være fattigdomsbekjempere. Akkurat no er eg på grasrotnivå å jobber, kanskje du er en som meg? Eller er du en med andre ressurser og talenter? Uansett hvem vi er bør og kan vi gjøre noe.